Da var jeg ferdig med rekruttskolen på Madla i Stavanger.
Det har vært to måneder i tropp 1.4 med særdeles bra befal og bra folk i troppen.
Det er særlig en ting som har slått meg iløpet av disse ukene.
Det er en på troppen som til stadighet skulle si at 1.4 er best. Tilogmed før vi hadde begynt eventuelle konkurranser, prøver og lignende. Det er gode holdninger!
Godt konkurranseinstinkt går alltid utifra at en skal være best!
Men dersom man ikke trener, ikke leser og ikke handler utifra det man har mål om,
blir det tomme ord.
Gjentatte ganger viste det seg at troppen vår ikke var best, veldig nærme toppen, men ikke på topp. Da hjalp det jo lite å fortsette med å påstå at vi egentlig var best.
Folk visste jo hvem som var best...
Er vi kristne noe annerledes enn alle andre mennesker?
Har det Jesus gjorde på korset, kun noe å si i livet etter døden?
Døde han kun for å ta bort syndens konsekvens, nemlig døden?
Har vi noe å gi andre mennesker som leter etter meninga med livet, eller er vi
akkurat som andre?
Jeg sitter her og river meg i håret... Fordi jeg vet jeg sliter så vanvittig med dette selv.
Men jeg utfordrer meg selv og andre. Ja